Artikler

Hva ville du egentlig ?

Anders er 3 år og går i barnehagen. I sandkassa finner han den fine røde lekebilen. Han vil leke med den. Ida på 2 år vil også leke med den. De sloss om bilen. En voksen ser det hele og kommer for å hjelpe.

Både barn og voksne vil noe (har mål) – og gjør noe for å oppnå viljen (bruker middel) – hele dagen fra morgen til kveld.

Du vet hva du vil, andre ser bare det du gjør, og her er kjernen i konflikten:

Når mål kolliderer, er alle parter i en konflikt opptatt av hva de ville oppnå, mens de andre ser bare hva som ble gjort – og dømmer deretter.

Men – konflikter må løses på mål-nivå for å komme til løsnings-nivået. Dette er hva Sabona-verktøyene er laget for.

 


 

GRATULERER JOHAN GALTUNG MED 85 ÅRS DAGEN!

 

johan Han var med og grunnla institutt for fredsforskning i 1959, og regnes som grunnlegger av konflikt – og fredsforskning. I år fyller verdens første fredsprofessor, Sabonas ”far”, Johan Galtung 85 år.

For snart 20 år siden traff jeg professor Galtung for første gang. Jeg jobbet ved Den sosialpedagogiske høgskolen i Sandnes, og den framsynte rektor Judith Tollevik hadde invitert Galtung til forelesning i studiet sosialpedagogikk. Jeg var relativt nyansatt, og merket meg stemningen og spenningen i forkant av foredraget. Jeg oppfattet at han gikk for å være kontroversiell, krevende, svært streng med studenter – særlig de som ikke tok notater, og at han aldeles ikke taklet at noen kom inn i lokalet etter at undervisningen var begynt. Jeg var nok mer avventende enn forventningsfull, og dessuten – jeg mente jeg allerede kunne litt om konflikthåndtering. Og det stemte. Jeg kunne litt.

Møtet skulle forandre mye. «Enhver voldshandling er et monument over menneskelig utilstrekkelighet», kunne han si. Eller: «vi må gå bak handlingen – gode løsninger bygger alltid på partenes underliggende mål – og det er sjelden bare to parter i en konflikt». Jeg ble nysgjerrig. At vold var utilstrekkelig for å løse konflikter var noe de fleste kunne observere og akseptere. Men hva var da tilstrekkelig? Sammen med tre gode kollegaer og venner satte vi oss fore å utforske dette sammen med professoren. Vårt mål var å finne de basale byggeklossene som trengs for å skape en grunnleggende forståelse av samspill, konflikt og løsninger, og gjøre det tilgjengelig for alle aldersgrupper. Johan fattet interesse, og fra 2005 har vi fått anledning til å prøve ut verktøykassa i skoler, på arbeidsplasser og fra 2011 også i barnehage.

To somre har vi hatt gleden av å bli invitert til en arbeidsuke av Johan og Fumiko til deres vakre bolig i Alfaz del Pi i Spania. Her ble vi kjent med en blåbær- og suppeelskende mann – som utstyrt med et stort glass melk og en konjakk var den siste som trakk seg tilbake etter en kveld med inspirerende og utviklende dialoger. En ordmester som lærer villig vekk av sine erfaringer, og usedvanlig raus i møte med andres forslag og ideer. Huset i Spania – som Fumiko og Johan ble forelsket i for over førti år siden – har i tillegg til hovedhuset tre arbeidsstuer liggende rundt et basseng. Og rett som vi satt der og grublet og beit i blyanten – kom Johan med en kopp kaffe, eller et glass nypresset appelsinjuice fra egen hage. Etter en lang dag i hver vår stue ble vi ofte invitert til bassenget hvor dialogen og ideene ble utviklet videre, og gjerne med et godt glass med noe spansk i på kanten.

I 2010 førte samarbeidet vårt til boka «Sabona, Jakten på de gode løsninger – konflikthåndtering kan læres.» Boka var rettet mot lærere, assistenter, ansatte ved SFO og foreldre. Vi opplevde etter hvert at arbeidet med konfliktforståelse resulterte i glede, godt samspill og gode løsninger, og tanken på å utforske sammenhengen mellom løsningskompetanse og lykke ble nærliggende. En i Sabona-gruppa, Åse-Marie Faldalen, er i tillegg til mye annet også fotograf, og sammen med Johan Galtung skapte hun boka «Syv veier til lykke» i 2014. Boka var et ambisiøst prosjekt, og hun kunne stadig rapportere tilbake til oss andre at selv om det var krevende, så var det stor støtte, oppmuntring og oppfølging å møte hos Johan. Boka gikk raskt opp til en syvende (!) plass på nykommerlistene. Noe som har ført til stor interesse, og i april 2016 vil Johans «onelinere» kombinert med Åse Maries fotos pryde uteområder i Kristiansund under Nordic Light Fotofestivalen.
Sabona i skolen startet i 2005, med Lars Thyholdt som prosjektleder. Sander skole i Sør-Odal er pionerskolen, og Johan har vært på besøk flere ganger. I samtale med både ansatte og elever. Det er en stor opplevelse å få dokumentert hvordan barn opplever å bli sett, hørt og være delaktige i løsningsprosesser – ved hjelp av metodiske verktøy som i sin tid ble utviklet for å utdanne FN-arbeidere. Vi opplever gang på gang at eventuelle læringsbegrensninger ikke er hos barna, men oss voksne som tror at «det er for vanskelig». Den tanken har neppe streifet Johan. Han virker å være av den oppfatning at læring er snakk om vilje og tilrettelegging.

Vigdis R. F. Thyholdt har fokus på familie, parforhold og barnehage. En skulle tro at det var ganske fjernt fra en verdenskjent professors hverdag. Han har ikke bare vært med på hele utviklingsprosessen; han og Fumiko er Gudfar og Gudmor til pionerbarnehagen på Kongsvinger, og har besøkt Puttara FUS – barnehagen ved flere anledninger.

Det er med ydmykhet vi har fått bli kjent med denne «både-og mannen». Som kan opptre akademisk arrogant; men alltid med et glimt i øyet. Som finner skatter i kultur og religion – selv om han ikke betegner seg som særlig religiøs. Som er ung i sinnet – og likevel er forbløffende åpen og reflektert om alder med dens muligheter og utfordringer. Han sammenligner ofte helsevesenet og studier av konfliktsituasjoner. Der legen gjør sine undersøkelser, prognoser – og kommer med en terapi; burde fredsarbeidere gjøre det samme. Vi opplever ofte hans frustrasjon over at konflikt- og fredsstudier holder seg til analyser – og ser det som tendensiøst, uprofesjonelt eller politisk ukorrekt å komme med forslag til løsninger på bakgrunn av de inngående studiene. Vi har ofte hørt ham si: «det ville jo være dumt å gå til en lege som bare fortalte hvordan det kom til å gå med deg, men ikke hadde noen ide om hva du kunne gjøre for å bedre helsen».
Jubilanten er heller ikke redd for å mene noe om gamle fredssymboler. Det var global samling for Transcend nettverket i Romania, og noen av oss var samlet på en fortauskafé. Vi ble forstyrret av duer som kranglet høylydt over en brødbit. Da kommer det indignert fra professor Galtung: «Jeg blir forfulgt av disse fuglene. Det forekommer meg noe underlig at de blir kalt fredsduer – det er veldig mye prat, prat, prat – og lite handling».

Vi takker for en eventyrlig reise så langt, og gleder oss til fortsettelsen – og ideen om at grunnleggende konfliktforståelse og løsningskompetanse kan bidra til å bygge en bedre verden.

Sabona Core Group
Synøve