Her legger vi ut refleksjoner lærere og ansatte i barnehage og skole gjør seg i hverdagen etter å ha gjennomgått Sabona opplæring. Refleksjonene blir faglig kommentert av Sabona Core Group.

Mål og middel

To elever kom alt for sent inn etter både første og andre friminutt samme skoledag. Ved første for sent komming sa de at de ikke hadde hørt skoleklokka. Dette stemte ikke etter hva flere andre elever kunne fortelle meg. Jeg ble fortalt at de hadde sagt de skulle ake ett par ganger til. Min reaksjon var at dette ikke var greit, og at de måtte komme inn når det ringte inn. På det tidspunktet var jeg alene, og vi fikk ikke snakket mer. Disse elevene er ofte veldig trege ut til friminutt. Det fører til at de ikke får noen særlig tid til å leke.

Etter andre og siste friminutt kom de igjen nesten ti minutter etter at det hadde ringt inn. Jeg møtte dem da med at de nok en gang var altfor sene og at dette ikke var greit. Samtidig bedyret de fortsatt at de ikke hadde hørt at det ringte inn. Noe jeg viste ikke var sant. Jeg sa at jeg skjønner godt at dere har lyst til å være ute å leke litt lenger, fordi dere syntes det er så gøy å ake, men da går dere glipp av mye viktig undervisning. Jeg sa videre at hvis målet deres er å få ake mer, så finnes det jo andre måter dere kan oppnå dette på, slik at dere ikke mister viktig undervisning. Vi kom frem til at et bedre middel for å nå målet er å være raskere og mer effektive ut. Slik at de kommer seg ut når friminuttet begynner og ikke når det snart er slutt.

Her ble de møtt med en forståelse for målet, men at middelet var feil. Derfor jobbet vi frem et middel som var mer legitimt for å nå målet.

 

Sabona kommenterer:

Jeg ble så glad når jeg leste det du har skrevet! Du rører ved selve kjernen av barns læring av sosial kompetanse. Alternativet kunne vært å holde en undervisningstime om «høflighet og respekt» – jeg vil tro det også kunne blitt en nyttig time – men det de lærere av en voksens væremåte – er i en annen liga når det gjelder slitestyrke. Så flott å se at du benytter anledningen til å vise at du støtter målet deres (kjekt å være ute i akebakken!) samtidig som du gir klar beskjed om timer, læring, ringeklokke og regler (ikke greit at de ikke kommer inn til time når det ringer). Når det samme skjer igjen, gir du tilsvarende beskjed – mens du minner dem om at du kan støtte målet; og viser hvorfor midlet er dårlig (de går glipp av undervisning, sikkert forstyrrende for resten av klassen mm) – og samtidig bistår med å finne bedre midler (komme raskere ut – slik at de får lengre friminutt). Det vakre her er at de opplever å få støtte på det som var viktig for dem. Det er vanskelig å overvurdere styrken av relasjonsbyggingen når et barn opplever at den voksne virkelig forstår hva som var viktig! Og dermed er det også lettere å være med på forslaget om bedre midler. Tenker at det er nyttig å tenke på læringen av forskjellen og sammenhengen av mål og midler som en prosess. For hver gang de blir gjort oppmerksomme på det, er det sannsynlig at de danner egne refleksjonsmønstre. Etter hvert kan du kanskje utfordre dem: Hva var målet ditt nå? Hva tror du hun/ han egentlig ville? Hvilke midler brukte du/ de? Hva annet kunne du/ de ha gjort? Bruk gjerne eventyr eller historier fra skolebøkene som utgangspunkt. Spennende å se hvor kjapt ungene tar disse begrepene og skjønner hva det dreier seg om!

Synøve
Sabona